Wednesday, November 16, 2011

Fk-experiences 2009

After a one year’s experience of teaching and working with the Electrical and Construction teachers at Rjukan videregående skole now two years ago, I am happy to report that the skills I acquired have not only benefited me as an individual but also the institution (Kings College Budo) where I work as a teacher.
My experience when I worked with Tore (Waskaas) the Electronics teacher at Rjukan Vgs through guiding students’ project work has helped me start and supervise a student based practical club called The Innovator’s Club which I started last year in the school where I teach.

Fk-participant 2011:


It has caused the school community (teachers, and students) to reflect on the methods of teaching and learning. Participating teachers are exploring ways of improving the learning process of students, by employing student- centred approaches like group work.
 It has improved the international profiles of the schools. All schools have gained international recognition as a result of participating in the exchange program. We could go and on about the benefits of these school links, but the bottom-line is any school worth its salt, should embrace these school links as the only way of being compliant with the new global trends in the new flat world we live in.                                                               
  Picture: Staff in Mengo Senior School, October 2011

Sunday, November 13, 2011

Nye erfaringer

Noe jeg merket med en gang jeg kom til Uganda, var hvor sosiale og inkluderende de var, sammenlignet med oss nordmenn. Første dagen på skolen ble vi nærest overveldet av elever som ville bli bedre kjent med oss, og ønsket å vite mer om Norge eller om hvordan vi likte Uganda. I motsetning til Norge, ble en sosial enten man ville det eller ikke. En kunne ikke sitte mer enn et par minutter alene før det kom noen for å hilse på deg og spørre deg hvordan du hadde det.
En god sammenligning for å vise dette kan være en vanlig norsk buss. Vi nordmenn pleier vanligvis spre oss utover bussen i hvert vårt hjørne, uten spor av interesse for sosial kontakt med andre. I Uganda ville det vært helt omvendt. På tross av at ingen kjente hverandre, ville alle allikevel satt seg sammen, og blitt kjent med hverandre. Jeg mener at vi nordmenn kunne lært en ting eller to av Uganda, og kanskje bli litt mer sosiale og imøtekommende mot fremmede.

Exchange students reporting home

Friendship North/South

Mariann, Helene og Henriette måtte bo på et hostell, kalt Narac, sammen med en del andre jenter som gikk på MENGO senior school. De forteller at de var veldig nervøse den første natta, og ble ikke akkurat i bedre humør av synet av rommet de skulle bo i: Det hadde så vidt plass til to køyesenger, ett nattbord og to garderobeskap. Steingulvet var ganske kaldt, og det samme gjaldt gulvet på det felles baderommet alle på hostellet delte. Likevel ble hele inntrykket snudd opp ned da tre jenter banket på døra og ønsket dem velkommen med tre søte kjærligheter. Det viste seg at alle sammen hadde vært utrolig spente før de kom. De hadde redd opp sengene sine og lurt på hvordan jentene fra Rjukan så ut. Alle var like åpne og snille mot dem, og de fikk raskt mange nye venner.
”Den siste natta hadde vi en skikkelig jentekveld der vi oppdaget at vi ikke er så ulike jentene i Uganda likevel. For hovedtemaet for sladderen den kvelden var like gøyalt som universalt: Gutter!” sier Henriette, Mariann og Helene med lure smil om munnen.    Henriette

Monday, November 7, 2011