Mariann, Helene og Henriette måtte bo på et hostell, kalt Narac, sammen med en del andre jenter som gikk på MENGO senior school. De forteller at de var veldig nervøse den første natta, og ble ikke akkurat i bedre humør av synet av rommet de skulle bo i: Det hadde så vidt plass til to køyesenger, ett nattbord og to garderobeskap. Steingulvet var ganske kaldt, og det samme gjaldt gulvet på det felles baderommet alle på hostellet delte. Likevel ble hele inntrykket snudd opp ned da tre jenter banket på døra og ønsket dem velkommen med tre søte kjærligheter. Det viste seg at alle sammen hadde vært utrolig spente før de kom. De hadde redd opp sengene sine og lurt på hvordan jentene fra Rjukan så ut. Alle var like åpne og snille mot dem, og de fikk raskt mange nye venner.
”Den siste natta hadde vi en skikkelig jentekveld der vi oppdaget at vi ikke er så ulike jentene i Uganda likevel. For hovedtemaet for sladderen den kvelden var like gøyalt som universalt: Gutter!” sier Henriette, Mariann og Helene med lure smil om munnen. Henriette
No comments:
Post a Comment